I løpet av det siste tiåret har interessen for hagebrukshistorien vært på fremmarsj. Parallelt med at nye hager anlegges i tilknytning til nye eneboliger, har interessen for gamle hager og hvilke planter man brukte øket. Mens endel hager er restaurert, har man i andre tilfeller rekonstruert hager man mener må ha eksistert.
Prestegårdshagen på Masfjordnes kan i utgangspunktet stå som representant for en av de mange hagene som ble anlagt i slutten av det forrige århundre. Som embetsmannshage er den ung. Generelt finner en slike tilbake til slutten av 16-hundretallet. Amtsmenn, futer, presteskap og andre embetsmenn anla gjerne hager i tilknytning til sine boliger. Parallelt eller noe senere ble det anlagt hager av borgere, kjøpmenn og væreiere langs etter kysten. Hagene ble anlagt slik som datidens mote var, renessansehager generelt på slutten av sekstenhundre- og gjennom deler av syttenhundretallet, barokkhagene frem til midten og slutten av forrige århundre. Etter dette tidspunkt overtok landskapshagene, dominert av den ånd som hersket på de britiske øyer. Her skulle trærne få vokse fritt, og stier skulle sno seg forsiktig og fritt gjennom anlegget.
Den første sogneprest til Masfjorden var Wilhelm Friman Koren Christie. Han leide seg inn hos stedets landhandler, og fikk ikke gleden å bo i egen prestebolig. Hans ette-følger, Torbjørn Frølich, ble i 1881 utnevnt til sogneprest i Masfjorden. Allerede i 1883 ble det avsatt offentlige midler til oppføringen av egen prestebolig i sveitserstil, og omtrent samtidig med dette ble det laget et hageanlegg basert på tegninger av amtsgartner Onæs. Plantegningene for dette anlegget er foreløpig ikke kjent, men bør kunne finnes.
Anlegget finnes imidlertid relativt godt gjengitt på et foto (Frølich 1924 : 328) og viser en typisk landskapshage for perioden. Noen få busker er synlige, men ingen større trær. Bildet må være tatt trolig på slutten av det forrige århundre.
Mens huset ble bekostet av staten, skriver Frølich selv at «Utførelsen av haveanlægget blev i sin helhet utført paa prestens privatbekostning». Opplysninger om den totale hagens innhold viser at det i tillegg til en prydhage (landsskapshage ) også fantes en frukttrehage ( bl. a. ble gravenstein dyrket), grønnsakhage og høyst sannsynlig en bærbuskhage.
Denne hagen er en av mange slike hager som ble anlagt i denne perioden langs etter kysten. I og for seg ville hagen, om den hadde beholdt sin opprinnelige arkitektur frem til idag, kunne vært sammenlignet med mange av de andre hagene, men et besøk i hagen i dag, forteller om en helt annen utvikling. Plasseringen av en eksisterande frukttrehage på den ene siden av en prydhage og en bærbuskhage på den andre kan stamme fra den opprinnelige hage.
En klar omlegging til en hage med en sentralakse gjennom et prydanlegg finnes i dag fra midten av hovedhuset og mot en avslutning, en lund av klippete lindetrær. Dette har ingenting med en landsskapshage å gjøre, og bærer preg av en omlegging av hagen på et eller annet tidspunkt i begynnelsen av dette århundre. Da Frølich besøkte Masfjorden i 1910 var forfallet av hans hage langt fremskredet, og han så det nesten som et mareritt ( Frølich 1924 : 329 ). Et «Bjerke lysthus» var f.eks. hugget ned og var gått til ved.
Men hagen endret etter dette karakter. Eksakt hvem som la om hagen og når det skjedde, er idag uklart, men mye tyder på at det enten kan ha vært sogneprest Sigurd Berg, som ble tilsatt i 1919, eller hans etterfølger som sogneprest, Knut Geelmuyden ( fra 1926). Begge foretok restaurering av presteboligen og kan i den anledning ha lagt om hagen.
Symmetrien rundt hovedaksen er sterk, men er avbrutt et par steder for liksom å forsterke og forstørre anlegget. Nærmest hovedhuset og på tvers av aksen finnes et opphøyet felt, parterre, omkranset av en gammel buksbomhekk på den ene siden og en ligusterhekk på den andre. En symmetrisk plassert trapp fører ned i hagen til et stort rundt felt omkranset av småbusker, stauder og to symmetrisk plasserte bøkehekker. Om en beveger seg ytterligere ned i hagen markerer aksen seg igjen med en hellegang forsterket med to symmetrisk plasserte rekker av hver fire prydkirsebærtrær. Symmetrien i dette feltet finnes igjen blant staudene. Interessant er det å merke seg bruk av bregnen skogburkne (Athyrium filix femina),noe som var mye mer vanlig tidligere enn idag. Helt i enden av aksen finnes lunden av lindetrær. Gamle hagevekster finnes det mange av, bl.a. spansk gress (Phaalaris arundinaria f. picta), syrin, ekte pinseliljer i tillegg til nyere innslag, bl.a. kvede, og en del nåletrær.
Omleggingen som har funnet sted på 20-tallet, faller sammen med en tendens i tiden hvor klassiske elementer var i skuddet. Noen barokkhage ble det ikke, kanskje nærmere en blanding av renessanse og barokkhage, men avgjort klassisk i formen. En tilsvarende omlegging eller utvikling av en hage kjenner vi i dag ikke til, og prestegårdshagen i Masfjorden er muligens den eneste vi kjenner i dag av dette slaget.
Generelt sett kan en si at hagen har en størrelse tilpasset hovedhuset, men den er liten. Snart 70 år er gått siden hagen ble anlagt, og den bærer preg av det. Dette har medført at mange av de trærne som er benyttet, er blitt noe for store i forhold til anleggets art, bl.a. to symmetrisk plasserte blodbøker nede i hagen. Disse forårsaker utskygging av noen arter, bl.a. kirsebærtrærne, og dette synes å være et problem i dag.
En gjennomgående undersøkelse av hva som finnes i hagen, er foreløpig ikke gjort. Videre vil det være ønskelig om man kunne finne planteplanene fra den første etableringen av hagen og planene frå omleggingen av hagen. En del av plantene må avgjort ha sin opprinnelse frå landskapshagens tid. Derimot er flere av træme i symmetrianlegget fra den siste fasen.
Gamle hager i distriktene er på mange måter mer spennende enn byhager etablert i samme periode. Dette på grunn av at de sistnevnte i langt større grad blir endret og påvirket av kontinuerlige reguleringer og eiernes ønske om til en hver tid å tilpasse seg nye planter som markedsføres. Distriktshagene forblir mer urørt og beholder sitt gamle preg i vesentlig lengre tid. Prestegårdshagen i Masfjorden er spesiell, en raritet i positiv mening. Den fortjener å bli tatt vare på med nødvendig vedlikehold og en viss fornying. Om en bestemmer seg for å få anlegget i balanse, ville kanskje en utskiftning av enkelte busker og trær vært både ønskelig og kanskje nødvendig.
Dagfinn Moe, Universitetet i Bergen
Benyttet litteratur:
Frølich T. 1924: Fjon eller Masfiorden. – Det Mallingske bogtrykkeri, Oslo (Kristiania) 329 sider.
Moe. D. 1988: de Besche haven – Martmannshaven – Ole Bulls Plass.
Havehistorie i Bergens sentrum. – Gamle Bergen, Årbok 1988: 3-34.
Moe D. 1989: Damsgård have tar form i ,,Damsgård Have».
Foreningen til Norske fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok 1989: 68-72.
Moe D. 1991: Buskbom – Buxus sempervirens – og et eksisternde renessanse-hageanlegg på Fana herregard, Store Milde, Bergen, – Blyttia 3:121-127.
Nøvik 1901: Samlinger til havebrugets historie i Norge. BD. 1. – Selskabet ,,Havedyrkningens venner», Oslo (Christiania). 298 sider.
Reichborn-Kjennerud). 1930: Den gamle urtegård. Lægeurterfra middelalderen. – Borgarsyssel museum, Sarpsborg, 32 sider.
Schnitler C. W. 1915: Norske haver i gammel tid. – Norsk folkemuseum, Centraltrykkeriet, Oslo (Kristiania). 259 sider.
Schnitler C. W. 1916: Norske hoveri 18. og 19. aaarhundrede. -ibid, 221. sider.
Arne L. Hope 1978: Masjjorden som eige pre ste gjeld. -Masjjordboka, II: 150-156.